Hvaler Hytteforening – hva vi er opptatt av!
«Hytte og glad i Hvaler? – ja takk begge deler»
Hva tenker du om; krav om fartsbegrensning før det skjer ulykker grunnet høy hastighet i små sund rundt Hvaler øyene, varsel og bekymringsmelding vedrørende overgangen ved Stokken/Siljeholmen til Viken fylkeskommune, innspill til politikerne vedrørende bygging av hotell på Spjærøy, oppprop mot monstermaster, krav om gang- og sykkelveier langs hele riksvei 108 fra tunnelåpningen på Asmaløy til Ødegårdskilen på Vesterøy, høringsinstans for offentlige kommune og interkommunale høringer om blant annet parkeringsplasser og muligheter for å lade elbiler – både offentlige og private steder, innspill og kommentarer til kommunalt budsjett og forslag til økinger av avgifter og eiendomsskatt, deltakere i diverse prosjekter igangsatt av kommune, rask møter med rådmann og kommunalsjefer mm I tillegg har medlemmer gode rabattavtaler med sentrale leverandører på Hvaler. Dette er noen av sakene Hvaler Hytteforening arbeider med og har stort fokus på.
I tillegg må det nevnes at vi er opptatt av beredskapen på Hvaler. Vi har derfor gått inn som fadder for den nye Redningsskøyta i tre år. Skøyta er rask stasjonert på Skjærhalden. Fartsreguleringer på sjøen og redning er viktig. Heldigvis gikk det overraskende godt da vi hadde en stygg påkjørsel av to båter til baug i Lisundet i fjor sommer.
Nesten halvparten av de som i dag har hytte på Hvaler er medlem av Hvaler Hytteforening. Målsettingen for foreningen er å ivareta hytteeiernes interesser både til lands- og til vann. Vi som hytteeiere legger ned store ressurser, mye kapital og all vår fritid i øyriket. Det kreves ingen innsats for å være medlem utover det å betale en årlig medlemsavgift på kr 400,-. Tvert imot vil du ha flere fordeler. Blant annet får du hos nesten alle våre samarbeidspartnere rabatterte priser på varer når du handler hos dem. Du kan også få 30 minutter gratis avklaring av en sak, samt 20-30 % rabatt på advokattjenester hos advokater. Medlemsavgiften går derfor raskt i null.
Av fanesaker er vi opptatt av parkeringsavviklingen på Hvaler. Flere og flere får elbil. Dette setter krav til infrastruktur og en ladestrategi fra kommunens side. På lik linje med at destinasjonen benyttes av stadig flere hele året, er det viktig at de offentlige tjenestene også dekker deltidsboernes behov. Vi bør forvente dette når vi eier av de ca. 4300 hyttene betaler langt mer til kommunen i eiendomsskatt og kommunale avgifter, enn eierne av de noe over 2000 boligene i Hvaler. I tillegg til avgifter og pålegg fra kommunen er på lik linje med de som har stemmerett og rask bopel på Hvaler. Selv om deltidsboere ikke har stemmerett legger vi igjen mye kapital på Hvaler, noe som hytteeiere også bør nyte godt av. Kommunens ressurser rundt avklaringer av byggesaker, god offentlig kommunikasjon både når det gjelder buss og ferge, er andre fanesaker vi har. I tillegg til at vi ønsker å verne om naturen på Hvaler. Foreningen er også medlem av referansegruppa til Ytre Hvaler Nasjonalpark.
Ser vi oss litt bakover i historien så var det i 1970-årene mange avgjørelser som måtte tas i en kommune, som plutselig fikk et stort trykk på seg og ble hyttekommune. Utbyggingen av hytter startet allerede på 1900-tallet, men fram til midten på 30-tallet var det ikke oppført mer enn ca. 250 hytter. Etter 2. verdenskrig steg tallet til 300-400 hytter, men i løpet av de neste 10-årene steg tallet så kraftig at det på begynnelsen av 1970-årene var ca. 4300 hytter på Hvaler. Det var en av årsakene til innføringen av byggeforbudet i 1972.
Det var i disse tider – helt nøyaktig i 1977 – at hytteeierne må organisere seg. Nettopp da for å ivareta hytteeiernes interesser versa kommune og de fastboende.
Det er hevet over tvil at hovedgrunnlaget for opprettelsen av Hvaler Hytteforening var å finne i de rådende forhold som strengere lovverk, både med tanke på regulering av arealer og krav til det enkelte byggeprosjekt, innføring av ny renovasjonsordning, vedtaket om byggeforbud for hytter, og debatten. rundt finansiering av vei og bruer på Hvaler. Vi kan trygt si at de forhold som lå til grunn for stiftelsen er helt spesielle for Hvaler – en øykommune som i dag har landets største hytteforening.
Allerede første år hadde over 500 hytteeiere meldt seg inn i foreningen som hadde som klar målsetting både å være et samlende forum for hytteeierne, men også å fremstå som et organ for dialog med Hvaler kommune og kommunens raske befolkning.
Opphevelsen av det nasjonale importforbudet på personbiler på 1960-tallet gjorde bilen til «allemannseie» med tilhørende presse på vei- og brosystemer. Dette falt i en tid sammen med debatten om nødvendigheten av å bygge ut fastlandsveien, i første omgang for å knytte de vestlige delene av Hvaler til Fredrikstad-regionen og dermed redusere fraflyttingen. I 1971 var det derfor en stor festdag med markering på Bukkholmen (ved Puttesundet) da fastlandsveien ble åpnet, og de første bilene passerte gjennom bommen. I starten var det like priser for både hyttefolk og fastboende, men da det ble innført store differensierte priser for fastboende og hyttefolket, ja da kom den første fanesaken for foreningen. Nå var det nok. I mange media ble det lansert at «nå viser hyttefolket tenner». Saken med å få avviklet veibommen etter at den var fullfinansiert var nok den første store saken for Hvaler Hytteforening. Mange møter og demonstranter ble avholdt og til slutt fikk vi den fjernet.
Vi håper vi har gitt deg en liten oversikt over hva Hvaler Hytteforening står for, og hva vi arbeider for og med. Ethvert medlemskap gir oss ytterligere styrke og posisjon i de saker og forhandlinger vi er med i. Vi er en stor gruppe som politikere lytter til, og vi har en god posisjon i det som skjer på Hvaler.