Hvaler Vad-Lag er en forening med formål å sette i stand vad (landnot), utføre vad-trekk i skjærgården, for å videreføre gammel tradisjonell kunnskap, og på denne måten fremme verdifull kulturhistorie. Hvaler Vad-Lag ble stiftet 1. mars 2017, og har pr i dag ca 80 medlemmer. Det har vært stor interesse for Vad-Laget siden oppstart, og mange medlemmer bidrar med verdifull kunnskap om skjærgården, og historien omkring kystmiljøet, og andre medlemmer lærer mer. Foreningen holder til i egen sjøbu på Skjærhalden, hvor vadene og annet utstyr oppbevares, og hvor det prekæs om litt av hvert over kaffekoppen. Vad-Laget disponerer i dag flere vad (landnøter) av moderat størrelse og egen robåt, også kalt vad-eke. For å vedlikeholde kunnskapen om å bruke vad, dra vad, gjennomfører laget vadtrekk i praksis. Laget samler da medlemmer, oppnevner en bas, drar ut vad fra bua om bord i vadeke og tar av sted til stedet laget ønsker å dra. Stedene laget drar er der en har kunnskap om at sjøbunnen er slik at vadet ikke setter seg fast, og at det kan være håp om fangst. Laget driver ikke kommersielt fiske slik at fangsten slippes ut etter å ha blitt registrert i lagets journal. Laget har fått tillatelse fra Fiskeridirektoratet til denne formen for kulturformidling. I tillegg til bruk av vad for lagets medlemmer blir det gjennomført vadtrekk hvor en har med skoleelever, unger/ungdommer, og andre som ønsker å få kunnskap om dette.
Hva er et vad?
Fiskeredskapet vad er det samme som landnot. Ordet vad brukes på sør- og østlandet, mens på vestlandet og nordover brukes landnot. Ordet vad finnes også i Danmark, men da kalles det vod. Av bilder og beskrivelse ser man at vad og vod stort sett er samme redskapen, og bruken er veldig lik. I Sverige brukes også ordet vad. Her er det informasjon som viser vadfiske etter sild i innløpet til Gøteborg i 1757. I Sverige ble det utviklet vad som ble brukt i åpen sjø, dette ble kalt snurpvad. I Norge heter dette snurpenot eller ringnot. Det er derfor rimelig å tro at fiskeredskapen og navnet kan komme fra både Danmark og Norge, og da spesielt sør- og østlandet, som har hatt nær kontakt gjennom tidene. Vad som fiskeredskap består av fiskegarn satt sammen, slik at det blir et langt rektangelformet redskap. Størrelsen er tilpasset hva det skal brukes til, og vadene blir i hovedsak laget ut ifra hva som skal fiskes.
Hva er et vad-lag?
De største vadene, sildevad og makrellvad, er forholdsvis store redskaper som krever store båter, vad-båter og et mannskap. Kostnaden ved anskaffelse av et vad er ganske betydelig, og vadene ble ofte eid av flere personer, som sammen dannet et vad-lag. Når lagene dro ut for å fiske ble dette ledet av en bas som var «sjefen». Utbytte av vad-trekket ble så delt opp etter eierandel i vadet. I tidligere tider var det ikke uvanlig å se koner og barn delta i vad-trekk. Dette da mannen ofte var på havet, og dette var en måte å skaffe mat til husholdningen.
Båter til vad-trekk
Til å fiske med vad ble det laget egne båter til dette formålet, såkalte vad-båter, og til de største vadene krevdes det båter med god bæreevne og plass. Vad-båtene ble bygd med tverr akterende og rull på hekken slik at vadet kunne gli lett ut. Båtbyggeriene på Hvaler er kjent for sine vad-båter. Til de mindre vadene ble det brukt vad-eker. Dette er prammer som ble bygd brede, med god bæreevne. Vadene ble gjerne lagt på en lem som lå over den aktre delen av eka. Vadlaget har som prosjekt å bygge en vadeke. Materialene til eka er hugget i skogen og skåret på sag av medlemmene.
Fiskeområder
For å bruke et vad er man avhengig av at bunnen er noenlunde jevn slik at vadet ikke hefter i stein eller annet på bunnen. Videre bør det være land/strand hvor vadet kan dras i land. Gjennom generasjoners erfaringer har fiskerne blitt kjent med plassene hvor det er greit å dra vad. I tillegg til at kunnskapen har gått i arv, så er det gitt ut skriftlig registreringer over vad-trekkplasser i Østfold.